Kapittel 1. Den hermetiske filosofi.

«Visdommens lepper er lukket, unntatt for den som har visdom til å motta.» - Kybalion.

Fra det gamle Egypt kom de grunnleggende esoteriske og okkulte læresetningene som har hatt en så sterk innflytelse på filosofien til alle folkeslag og nasjoner i flere tusen år. Egypt, pyramidenes og sfinksens hjemland, var fødestedet for den skjulte visdommen og den okkulte læren. Og alle nasjoner har lånt av den.

India, Persia, Kaldea, Medea, Kina, Japan, Assyria, det gamle Hellas og Roma og andre land med lang historie, deltok i rikt monn i det festmåltidet av kunnskap som hierofantene og mestrene i Isis' land så villig stilte til rådighet for dem som kom og var forberedt på å ta del i dette store skattkammeret av mystisk og okkult kunnskap som mesterne i det antikke landet hadde samlet sammen.

I det gamle Egypt bodde de store adeptene og mestrene som aldri har blitt overgått og som sjelden møtte sine likemenn, i løpet av de århundrene som har gått etter den store Hermes' dager. I Egypt lå den store losjen over alle losjer innenfor mystikk. Ved dørene til hennes templer trådte neofyttene inn, som senere, som hierofanter, adepter og mestere, reiste til jordens fire hjørner, bærende med seg den dyrebare kunnskapen som de var klare, ivrige og villige til å gi videre til dem som var rede til å ta imot. Alle som studerer okkultisme, erkjenner den gjeld de står i til disse ærverdige mestrene fra dette antikke landet. Men blant disse store mestrene i det gamle Egypt, bodde det en gang en som de hyllet som «Mesternes Mester».

Denne mannen, hvis han virkelig var en «mann», bodde i Egypt i en innledende fase av landets historie. Han var kjent som Hermes Trismegistos. Han var den okkulte visdoms far, grunnleggeren av astrologien og den som frembrakte alkymien. Detaljene i hans livshistorie har gått tapt for ettertiden, selv om flere av de gamle nasjonene kranglet med hverandre om æren av å ha vært hans fødeland - og dette for tusener av år siden. Datoen for hans opphold i Egypt, hans siste inkarnasjon på denne planeten, er ikke kjent i dag, men den er blitt fastsatt til begynnelsen av de tidligste dynastiene i Egypt - lenge før Moses' dager. De fremste autoritetene anser ham for å ha levd sammen med Abraham, og noen av de jødiske tradisjonene går så langt som til å hevde at Abraham tilegnet seg en del av sin okkulte kunnskap fra Hermes selv.

Etter hvert som årene gikk etter at han hadde forlatt jordelivet (tradisjonen forteller at han levde i tre hundre år i levende live), guddommeliggjorde egypterne Hermes og gjorde ham til en av sine guder under navnet Thot. Mange år senere gjorde også folket i antikkens Hellas ham til en av sine mange guder - de kalte ham «Hermes, visdommens gud». Egypterne æret hans minne i mange århundrer - ja, i titalls århundrer - og kalte ham «Gudenes Skriver», og de ga ham den eldgamle tittelen «Trismegistos», som betyr «den tre ganger store», «den store blant de store», «den største blant de store» osv. I alle de gamle nasjonene ble Hermes Trismegistos' navn æret, og navnet var synonymt med «visdommens kilde».

Selv i dag bruker vi begrepet «hermetisk» i betydningen «hemmelig», «forseglet slik at ingenting kan unnslippe» osv., og dette skyldes det faktum at tilhengerne av Hermes alltid fulgte prinsippet om hemmeligholdelse i sin lære. De trodde ikke på å «kaste perler for svin», men heller å holde seg til læren om «melk for barn, kjøtt for sterke menn», som er velkjente for lesere av de kristne skriftene, men som ble brukt av egypterne i århundrer før den kristne tid. Og denne ideen med forsiktig formidling av sannheten har alltid kjennetegnet Hermetikerne, helt frem til i dag.

Den hermetiske læren finnes i alle land og blant alle religioner, men den har aldri blitt identifisert med noe bestemt land eller noen bestemt religion. Dette skyldes de gamle lærernes advarsel mot å la den hemmelige læren utkrystallisere seg til en trosbekjennelse. Visdommen i denne advarselen er åpenbar for alle som studerer historien. Den gamle okkultismen i India og Persia ble degenerert og gikk i stor grad tapt på grunn av lærere som ble prester og dermed blandet teologi med filosofi, med det resultat at okkultismen i India og Persia gradvis forsvant i massen av religiøs overtro, kulter, trosbekjennelser og «guder». Slik var det med antikkens Hellas og Roma. Slik var det med gnostikernes og de første kristnes hermetiske lære, som gikk tapt på Konstantins tid, da hans jernhånd la et teologisk teppe over filosofien, slik at den kristne kirke mistet det som var selve dens vesen og ånd, og måtte famle seg frem i flere århundrer før den fant tilbake til sin gamle tro, og alle oppmerksomme iakttakere i det tjuende århundre kan se tegn på at kirken nå kjemper for å finne tilbake til sin gamle mystiske lære.

Men det var alltid noen få trofaste sjeler som holdt liv i flammen, passet godt på den og ikke lot dens lys slukne. Og takket være disse standhaftige ildsjelene og uredde menneskene, har vi fortsatt sannheten hos oss. Men den finnes ikke i bøker i særlig grad. Den er blitt overlevert fra mester til elev, fra innviet til hierofant, fra munn til øre. Når den i det hele tatt ble skrevet ned, ble dens betydning tilslørt i termer av alkymi og astrologi, slik at bare de som hadde nøkkelen, kunne lese den riktig. Dette var nødvendig for å unngå forfølgelsene fra middelalderens teologer, som bekjempet den hemmelige læren med ild og sverd, påle, galge og kors. Selv den dag i dag finnes det få pålitelige bøker om den hermetiske filosofien, selv om det finnes utallige henvisninger til den i mange bøker som handler om ulike faser av okkultismen. Og likevel er den hermetiske filosofien den eneste hovednøkkelen som kan åpne alle dørene til den okkulte læren!

I antikke tider fantes det en samling av visse grunnleggende hermetiske læresetninger som ble overlevert fra lærer til elev, og som var kjent som «Kybalion», men den nøyaktige betydningen og meningen med begrepet har gått tapt i flere århundrer. Denne læren er imidlertid kjent for mange som har fått den overlevert fra munn til øre, opp gjennom århundrene. Så vidt vi vet, har den aldri blitt nedskrevet eller trykket. Den var bare en samling maksimer, aksiomer og forskrifter som var uforståelige for utenforstående, men som ble lett forstått av elevene etter at de hermetiske innvidde hadde forklart og eksemplifisert dem for sine neofytter. Disse læresetningene utgjorde i virkeligheten de grunnleggende prinsippene i «den hermetiske alkymiens kunst», som i motsetning til den allmenne oppfatningen handlet om å beherske mentale krefter snarere enn materielle elementer - om å omdanne en type mentale vibrasjoner til andre, i stedet for å omdanne en type metall til et annet. Legenden om «De vises stein», som kunne forvandle metall til gull, var en allegori knyttet til hermetisk filosofi, som alle som studerte ekte hermetikk lett kunne forstå.

I denne lille boken, hvorav dette er den første leksjonen, inviterer vi våre studenter til å undersøke den hermetiske læren, slik den hermetiske filosofien er beskrevet i Kybalion, og slik den er forklart av oss, ydmyke studenter av den hermetiske læren, som, selv om vi bærer tittelen innviede, fremdeles er elever ved den store mesteren, Hermes' føtter. Vi gir dere her mange av Kybalions læresetninger, aksiomer og forskrifter, ledsaget av forklaringer og illustrasjoner som vi anser som egnet til å gjøre læresetningene lettere å forstå for den moderne student, særlig fordi den opprinnelige teksten med hensikt er tilslørt i uklare vendinger.

De opprinnelige læresetningene, aksiomene og prinsippene i «Kybalion» er trykt her i anførselstegn, med behørig kildeangivelse. Vårt eget arbeid i selve verket er trykt på vanlig måte. Vi håper at alle studenter som vi nå tilbyr dette lille verket til, vil ha like stort utbytte av å studere det som alle de som gjennom århundrene har gått den samme veien til å ende opp som mestere siden Hermes Trismegistos - mesternes mester - den store mesteren - levde. Som det heter i «Kybalion»:

«Der hvor Mesterens fotspor settes, åpnes ørene på vidt gap for dem som er rede til å ta imot hans undervisning.» - Kybalion.

«Når elevens ører er klare til å høre, da kommer leppene for å fylle dem med visdom.» - Kybalion.

I henhold til læren, vil denne boken, når den gis til dem som er rede til å motta undervisning, tiltrekke seg oppmerksomheten til dem som er rede til å ta imot undervisningen. Og på samme måte, når eleven er rede til å motta sannheten, da vil denne lille boken komme til ham eller henne. Slik er Loven. Det hermetiske prinsipp om årsak og virkning, i sitt aspekt av loven om tiltrekning, vil bringe lepper og øre sammen - elev og bok ifølge. Slik må det skje!