Kybalion - en introduksjon.

Det er oss en stor glede å kunne presentere dette lille verket, basert på de gamle Hermetiske Læresetninger, for studenter og granskere av de Hemmelige Doktriner. Det er skrevet så lite om dette emnet, til tross for de utallige referansene til læresetningene i de mange verkene om okkultisme, at mange av de som seriøst søker etter de okkulte hemmeligheter utvilsomt vil glede seg over at dette bindet er kommet ut.

Hensikten med dette verket er ikke å forkynne noen spesiell filosofi eller doktrine, men snarere å gi studentene en fremstilling av sannheten som kan tjene til å forene de mange delene av okkult kunnskap som de kan ha tilegnet seg, men som tilsynelatende står i motsetning til hverandre, og som ofte tjener til å ta motet fra og frastøte nybegynneren i studiet. Vår hensikt er ikke å etablere en ny tradisjon, men snarere å gi eleven en nøkkel som han kan bruke til å åpne de mange indre dørene i Mysterienes Tempel gjennom de dørene han allerede har åpnet.

Ikke noe av den okkulte læren som verden er i besittelse av, har vært så godt bevart som de fragmentene av den hermetiske læren som er overlevert oss i løpet av de titalls århundrene som er gått siden den store grunnleggeren, Hermes Trismegistos, «gudenes skribent», som bodde i det gamle Egypt på den tiden da den nåværende generasjon av mennesker var i sin spede begynnelse, levde. Hermes levde samtidig med Abraham, og hvis legendene er sanne, var han lærer for den ærverdige vismannen. Og Hermes var og er den Store Sentrale Solen innenfor okkultismen, hvis stråler har tjent til å opplyse de utallige læresetningene som er blitt forkynt siden hans tid. Alle de fundamentale og grunnleggende læresetningene som er innbakt i alle verdens esoteriske lære, kan spores tilbake til Hermes. Selv den eldste læren i India har utvilsomt sine røtter i den opprinnelige Hermetiske Læren.

Fra områdene rundt Ganges vandret mange avanserte okkultister til Egypt for å sitte ved Mesterens føtter. Fra ham fikk de nøkkelen til fullkommenhet som oppklarte og forente deres forskjellige oppfatninger, og på denne måten ble Den hemmelige læren solid grunnfestet. Lærde kom også fra andre land, hvor alle betraktet Hermes som Mesternes Mester, og hans innflytelse var så stor at til tross for de utallige skritt gått av lærere fra disse ulike land gjennom århundrer etterpå, kan man fremdeles finne en viss grunnleggende likhet og samsvar som ligger til grunn for de mange og ofte ganske forskjellige teoriene som blir undervist av okkultister i disse ulike landene i dag. Den som studerer komparativ religion, vil kunne se innflytelsen fra den hermetiske læren i enhver religion som er verdig dette navnet, enten det dreier seg om en død religion eller en som er i full aktivitet i vår egen tid. Det er alltid en viss overensstemmelse til tross for de motstridende trekkene, og de Hermetiske læresetningene fungerer som den store forsoneren.

Hermes' livsverk synes å ha gått ut på å plante sannhetens frø som siden har vokst og blomstret i så mange underlige former, snarere enn å etablere en filosofisk skole som skulle dominere verdens tenkning. Men ikke desto mindre har de opprinnelige sannhetene han lærte oss, blitt bevart intakte i sin opprinnelige renhet av noen få mennesker i hver tidsalder, en innføring som, i mangel av et stort antall halvutviklede elever og tilhengere, fulgte den hermetiske skikken og reserverte sin sannhet for de få som var klare til å forstå og mestre den. Fra munn til øre har sannheten blitt overlevert blant de få. Det har alltid vært noen få innviede i hver generasjon, i de forskjellige land på jorden, som har holdt liv i den hermetiske læres hellige flamme, og disse har alltid vært villige til å bruke sine lamper til å tenne omverdenens mindre lamper på nytt, når sannhetens lys ble svakt og tåkete på grunn av forsømmelse, og når vekene ble tilstoppet av forurensning. Det var alltid noen få som trofast pleide sannhetens alter, på hvilket visdommens evige lampe ble holdt tent. Disse mennene viet sine liv til det kjærlighetsarbeidet som dikteren har beskrevet så godt i sine linjer:

"Å, la ikke flammen dø ut! 
Kjært bevart gjennom tidene, 
i sin mørke hule — i sine hellige templer bevart. 
Næret av kjærlighetens rene tjenere — 
la ikke flammen dø ut!"

Disse menneskene har aldri søkt folkets bifall, eller mengder av tilhengere. De er likegyldige til slikt, for de vet hvor få det er i hver generasjon som er klare for sannheten – eller som ville gjenkjenne den, om den ble presentert for dem."

De gir «kjøtt til mennesker», og «melk til barn». De forbeholder visdommens perler for de få utvalgte, som erkjenner deres verdi og som bærer dem som kostbare smykker, i stedet for å kaste dem for grisene, som vil tråkke dem i søla og blande dem med sin motbydelige mentale føde. Men likevel har disse menneskene aldri glemt eller oversett Hermes' opprinnelige lære om å gi sannhetens ord videre til dem som er rede til å ta imot den, en lære som er gjengitt i Kybalion på følgende måte:

«Der hvor Mesterens fotspor går, åpnes ørene på vidt gap for dem som er rede til å ta imot hans undervisning.» Og igjen: «Når elevens ører er klare til å høre, da kommer leppene for å fylle dem med visdom.» Men deres vanlige holdning har alltid vært helt i samsvar med den andre hermetiske aforismen, som også står i Kybalion: «Visdommens lepper er lukket, unntatt for forståelsens ører.»

Det finnes de som har kritisert hermetikernes holdning, og som har hevdet at de ikke har utvist den rette ånd i sin tilbaketrukkethet og tilbakeholdenhet. Men et kort tilbakeblikk på historien, vil vise mesternes visdom, for de visste hvor tåpelig det ville være å forsøke å lære verden noe den verken var klar for eller villig til å ta imot. Hermetikerne har aldri søkt å bli martyrer, men har i stedet sittet stille med et medlidende smil på sine lukkede lepper, mens «hedningene raste høylytt omkring dem» i sin sedvanlige fornøyelse med å ta livet av og torturere de ærlige, men villfarne ildsjelene som innbilte seg at de kunne påtvinge et folk av barbarer en sannhet som bare kunne forstås av de utvalgte som hadde gjort fremskritt på Veien.

Og forfølgelsens ånd har ennå ikke opphørt. Det finnes visse hermetiske læresetninger som, hvis de ble offentliggjort, ville føre til et stort skrik av hån og forakt fra folkemengden, som igjen ville rope «Korsfest! Korsfest!»

I dette lille verket har vi forsøkt å gi deg en idé om den grunnleggende læren i Kybalion, og vi har bestrebet oss på å gi deg de grunnleggende prinsippene og overlatt til deg selv å anvende dem, i stedet for å forsøke å utdype læren i detalj. Hvis du er en sann elev, vil du være i stand til å utarbeide og anvende disse prinsippene - hvis ikke, må du utvikle deg til å bli det, for ellers vil den hermetiske læren bare være «ord, ord, ord» for deg.

De Tre Initierte