En himmelsk flyt av bevissthet

Det travle mennesket

Det eksisterer en flyt i himmelen. Men flyten av hva? Hva er det som strømmer uendelig i vårt store univers? Som hele tiden transformeres? I endring? Jo, det er oss. Vi ser ikke dette, fordi vi ser ikke fremover og vi ser ikke tilbake. Vi ser oss som et frosset stillbilde. For livet er så kort. Og så mye som skal gjøres på den korte tiden. Vi rekker ikke å reflektere. Filosofere. Tenke. Og dermed blir det så lett. Så enkelt. Så enkelt for andre å fortelle hva vi er. Og hva livet er. Og vi tror på det. På nyhetene. Og dermed ser vi ikke fremover og heller ikke tilbake. På det som har vært.

Vi tenker at mennesket aldri har vært større enn det er nå. Hatt mer rikdom. Hatt mer kunnskap. Men ingen forteller oss om morgendagen. Hvor vi er på vei. Heller ikke blir vi fortalt om de historiske kongedømmene som en gang var. Som eksisterte langt tilbake i tid. Lenge før prehistorisk tid ble historisk tid. Ja, så langt tilbake at tiden igjen var historisk. Vi ser ikke det sykliske i historien.

For noen ønsker ikke at vi skal vite. Bare at vi skal konsumere. For i det ligger profitt. Og dermed glemmer vi naturen og hva dette konsumet gjør med den. For naturen er ikke så viktig. Det er viktigere å leve fra dag til dag. Se at salgstallene peker oppover. 

De som profitterer blir bare større og større. Deres mager eser ut. Og deres kinn er ikke lenger stram hud, men tykke valker og munnviker er fulle av matfett etter siste måltid. Store selskaper som bare ønsker en ting i livet. Å bli enda større. Få enda større mage. Enda større valker. Enda større makt.

På et tidspunkt blir makten så stor at moralen ikke lenger synes. Man trår på den uten engang å legge merke til det. For magen er så stor. I veien. Og hvem bryr seg? Det var så lenge siden man måtte ta hensyn til moralen. Til solidariteten. Til menneskeverdet. Ja, menneskeverdet synes heller ikke lenger på grunn av den store magen. Og magen har blitt så stor at landet det bor i, ikke lenger er stort nok. Og alt har blitt til en kamp om mer profitt. Om å erobre. For enhver pris. Det har blitt en besettelse.

Mennesket vet ikke lenger hvor det skal gå. Hva det er. Hva som er meningen med livet. 5 års tidsperspektiv er imidlertid tillatt. Men ikke mer. 5 år er nok slik at man kan se behovet for en ny telefon eller en ny vaskemaskin som nå endelig kan kommunisere via wifi. Mennesket blir misbrukt. Det får ikke lenger lov til å være et menneske. Det skal være et objekt skapt i den hensikt å holde salgstallene oppe. Alle løgner er tillatt. Sannheten må bort. 

Men så plutselig skjer det. Noe uventet. Solen står opp. En stripe av lys i øst. Horisonten fylles gradvis med lys. Menneskene snur seg i undring mot lyset. Hva er dette? En ny dag? Finnes det noe mer enn dette ene mørket som de hele tiden har blitt fortalt er det eneste som eksisterer? En ny realitet? Et nytt verdensbilde? En ny måte å leve på?

Mørket slikker sine sår. Trekker seg tilbake i skyggene. Forbereder seg på den aller siste kampen før den vil innse at kampen er tapt for denne gang. Mørket må vente til hjulet igjen snur og dagene igjen blir kortere og mørkere. Men det er lenge til. Det vet mørket. For det eksisterer en flyt i himmelen. En subtil flyt mot lyset. Og mørkets viktigste våpen i kampen mot lyset, er å servere denne ene løgnen. At en slik syklisk flyt ikke eksisterer. Men en slik flyt eksisterer. Av bevissthet. Av oss. 

Og for hver gang en syklus starter på nytt, tar denne bevisstheten et nytt skritt. Et nytt skritt mot lyset. Og et skritt bak vil annen bevissthet ta dens plass. Fylle dens sko. Og på nytt vil mørket utøve sin rolle. Formørke. Lyve. Det paradoksale er at bevissthet ikke kan ta et nytt skritt uten mørket. For et nytt skritt tas først når bevissthet har sett og opplevd mørket og gjennom den smerte som mørket har forårsaket, velger å følge lyset. 

Bevisstheten i åndematerie

Hva er bevissthet? Hvilke egenskaper har den? Hvordan oppfører den seg over tid?